Vår i stranda...

Det har vært en aktiv helg. En helg med sikre vårtegn i stranda vår...

Det er vår når fjorden er blank og blå, og vi kan stolpre oss gjennom 

råtten snø ned på brygga for første gang etter vinteren. 

Det er vår når vi spent kan brette presenningen av  Fjordlingen, og se om det har 

lekket inn vann. - I år hadde det det, så det var bare å ta øsekaret fatt...

Det er vår når vi kan blande varmt vann i bøtta,  og begynne å vaske båten hvit og fin igjen. 

Det er vår når mia-pusen elter og vrir seg i solskinnet, og spretter opp og ned i trærne som en vilter kattunge...

Det er vår når vi kjenner sola varme på ryggen, og det kribler av lyst til å reise på sjøen og ut i skjærgården. Det er vår når vi måker verandaen så vi så fort som mulig skal kunne ta fram utemøblene igjen. Det er vår når storebror finner fram sykkelen fra garasjen, - og  mor får en underlig sterk trang til vindusvasking...

Det er vår når vi har stillt klokka og det blir lenge lyst om kvelden. Ungene blir liggende å vri seg i senga og får ikke sove. Under trappa sitter far og ringer til kranbilen for å avtale sjøsetting av den lille båten vår...

-  Snøen ligger fortsatt i høye hauger, men det er vår i  stranda, om enn litt kald og sen. 

Jeg kjenner at jeg liker våren... ja det gjør jeg jammen...